Til framsida
SØK:
FRAMSIDA|MELD DEG INN|ADRESSEENDRING|KALENDER|KONTAKT| 19. MAI 2019 Information in english


Nyhende Arkiv 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 Mållaget meiner Oppdater! Val 2019 NyNorsk Organisasjon Lagsoversyn For lokallaga Norsk Tidend Krambua Peikarar Norsk Målungdom Fakta om nynorsk For pressa

Statsstøtta diskriminering

 (15.01.2009)

Tor Fuglevik meiner at det er feil at staten gjev 1300 millionar kroner i momsstøtte til norske mediehus som praktiserer bokmålsmonopol. Han meiner at Stortinget bør nytte høvet ved handsaminga av språkmeldinga "Mål og meining" til å endre på denne politikken.

- Stortinget kan gje departementet lovheimel til å setje som vilkår for framtidig pressestøtte at dei nasjonale mediehusa ikkje berre tillet papir- og nettjournalistane sine å skrive nynorsk, men aktivt arbeider for ein bestemt del nynorsk. Så får det sjølvsagt vere opp til mediehusa å takke nei til pressestøtte for å kunne halde fram å skrive berre på bokmål, påpeikar Tor Fuglevik i debattinnlegget.

Innlegget frå Tor Fuglevik står på trykk i Dagens Næringsliv i dag, og du kan lesa heile innlegget under:

" Denne uken er det 40 år siden Stortinget innførte pressestøtte i Norge. Den gode hensikt var å stanse avisdød og verne ytringsfrihet og pressemangfold. Pressestøtten er på vel 300 millioner kroner i året og gis til om lag 140 aviser.
I like lang tid har norsk dagspresse nytt godt av en langt større og viktigere - men mindre synlig - pressestøtte ved å være fritatt for merverdiavgift. Til sammen støtter staten indirekte norske mediehus med rundt 1300 millioner kroner hvert år. De fem mediehusene som mottar mest indirekte statsstøtte er VG, Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Dagsavisen. Schibsted får hvert år mer statlig pressestøtte gjennom momsfritak for VG og Aftenposten enn alle de 140 norske avisene til sammen i ordinær pressestøtte.

Felles for de nasjonale avishusene er at de gjennom de samme 40 årene har stengt ute den ene av Norges to, lovmessig likestilte, målformer. I disse mediehusene er nynorsk i praksis forbudt ved at journalister som til vanlig skriver på nynorsk, som hovedregel ikke får lov til å bruke sin egen målform i den daglige journalistikken.
Siden avisene er i privat eie, har det vært statlig tradisjon å ikke stille krav til eieren og redaktøren om å nytte begge de to lovfestede målformene. Det er inkonsekvent, ettersom eierne og redaktørene i privateide TV 2 og P4 har krav om nynorsk i sendingene nettopp fordi disse kringkasterne er tilgodesett med en statlig konsesjon på et knapt samfunnsgode - frekvensspektrum. Men også avishusene er gitt tilgang på et knapt, statlig gode - momsfritaket.
I februar skal Stortinget behandle en for øvrig meget god melding fra Kulturdepartementet om språkpolitikk - «Mål og meining». Her vil en rekke viktige spørsmål om fremtiden til det norske språk bli drøftet.

Etter min mening bør Stortinget samtidig ta et oppgjør med den langvarige og systematiske nynorskdiskrimineringen. Det er flere måter å gjøre dette på. Én åpenbar mulighet er å gjøre momsfritaket om til direkte, målrettet pressestøtte, tilpasset medievirkeligheten i 2009. Stortinget kan så gi departementet lovhjemmel til å sette som ett vilkår for framtidig pressestøtte at de nasjonale mediehusene ikke bare tillater sine papir- og nettjournalister å skrive nynorsk, men aktivt arbeider mot en nærmere bestemt nynorskandel. Så får det selvsagt være opp til mediehusene å takke nei til pressestøtte for å kunne fortsette å skrive kun på bokmål.

Et slikt nynorskkrav fra staten vil utvilsomt gi pressespråket en berikelse og fornyelse, slik nynorsken har vært det for den norske litteraturen. (Jeg kjenner ikke mange som klager over at de private forlagene lot Duun, Vesaas og Fosse få lov til å skrive på nynorsk, men det er en annen sak).

Jo da - jeg hører allerede indignerte og hoderistende innvendinger fra mediehuseiere, redaktørkolleger og journalister - ja, til og med fra fremtredende nynorskjournalister: - Dette er et utidig anslag mot redaktørinstituttet og pressefriheten! Selv har jeg vært medlem av Norsk Redaktørforening i litt over 25 år, og nesten hele tiden var jeg ihuga innehaver av de samme motforestillingene. Jeg har imidlertid, som medlem av styret i Språkrådet de siste fire årene, fått påminnelse og ny kunnskap om denne skjulte medieundertrykkelsen av nynorsk i statlig regi. Dette har - etter mye om og men - fått meg til å endre syn.

Det er mindre enn fem år siden Stortinget satte som overordnet mål at nynorsk og bokmål skal sikres som fullverdige, likestilte bruksspråk i det norske samfunnet. Så lenge nynorsk stenges ute av de nasjonale mediehusene, kan dette overordnede målet umulig nås. Og før denne situasjonen opphører, er norsk som språk heller ikke fullt ut samfunnsbærende.

Mediesituasjonen i dag er ikke 40 år - men 40 lysår - unna den virkeligheten som omga norske medier da momsfritaket for aviser og pressestøtte første gang ble innført. Det er etter hvert blitt mange gode grunner til å legge om ordningen med pressestøtte i Norge. Nynorskdiskrimineringen er likevel en av de bedre.

Tor Fuglevik har vært medlem av styret i Språkrådet siden 2004. Han er direktør i det internasjonale mediekonsernet MTG, og tidligere radiodirektør og stedfortredende kringkastingssjef."

Bookmark and Share
HANDLEKORG
Handlekorga er tom.
© Noregs Mållag 2019
E-post vevmeister
Sidene laga av Zetta AS
Noregs Mållag
Lilletorget 1
0184 Oslo
Tlf: 2300 2930
E-post: nm@nm.no