Til framsida
SØK:
FRAMSIDA|MELD DEG INN|ADRESSEENDRING|KALENDER|KONTAKT| 22. NOVEMBER 2017 Information in english


Nyhende Arkiv Meld deg inn! Mållaget meiner NyNorsk Språkdelt ungdomskule Kommunereforma Sidemål Nynorsk verksemd Organisasjon Lagsoversyn For lokallaga Norsk Tidend Målprisar Krambua Peikarar Norsk Målungdom Fakta om nynorsk For pressa

Programvedtak i partia

 (04.06.2013)

Alle dei politiske partia er ferdige med landsmøta sine og har vedteke politiske program for ein ny fire-årsperiode. Dette er ein gjennomgang av kva dei seier om nynorsk og sidemålsordninga. 

 

Dette har Høgre vedteke:

Vår evne til samfunnsdeltakelse er særlig knyttet til språket. God språkrøkt er derfor ikke bare en kulturpolitisk målsetning, men og en forutsetning for vår deltakelse i demokratiet.

·       Bygge opp under begge målformene som hovudmål og erstatte dagens rett til å få svar på egen målform med en rett for ansatte i staten og språknøytrale kommuner til å bruke sin egen målform.

Bruke tekster både på bokmål og nynorsk i norskfaget gjennom hele skoleløpet. Avvikle ordninga med egen karakter og eksamen i sidemål i ungdomsskolen og den videregående skole.

 

Dette har Framstegspartiet vedteke: 


Språk og litteratur
Språket er kanskje den viktigste delen av vår felles kulturarv og bør bevares som en levende ressurs. Språkkampen er i stor grad historie, og i dag er det en voksende enighet om at enkeltmennesker selv skal få velge sin språkform. Sentrale kulturinstitusjoner som riksdekkende medier og bibliotek er til for folk, ikke omvendt, og bør derfor velge språk som treffer flest. Den beste strategi for et sterkt og levende norsk språk er den daglige, frivillige bruken av språket. Ekte språkglede og -kunnskap kan ikke skapes ved kvotering og offentlige pålegg. De offentlige litteraturpolitiske mål om styrket, variert og kvalitetspreget norsk skriftkultur, samt stimulans til barn og unges språkforståelse, er viktige. Målene nås best gjennom et fritt marked for bøker, samt mer målrettede tiltak for spesielt svake grupper.

Mål med grunnutdanningen
> Fremskrittspartiet vil gi ungdomsskoleelevene rett til å velge bort sidemål

Sidemålsundervisning
> Fremskrittspartiet ønsker å gjøre den skriftlige og muntlige sidemålsundervisningen valgfri.

Tilpasset opplæring og spesialundervising
> Fremskrittspartiet at sidemålsundervisning og eksamen i sidemål skal være valgfritt

Videregående utdanning
> Fremskrittspartiet vil at sidemålsopplæring skal være valgfritt

 

Dette har Arbeiderpartiet vedteke: 

Arbeiderpartiet har ikkje noko vedtak om nynorsk og sidemålsordninga i sitt Stortingsvalprogram. 

 

Dette har Raudt vedteke: 

Retten til eget språk
Nynorsk og minoritetsspråk er under press i skolen. Språk handler ikke bare om kommunikasjon, men også om kultur og identitet. Dette ser vi ikke minst av norsk historie med kolonisering av samisk land, der samenes språk og kultur ble fornorsket mot deres vilje. Vi må lære av historia og ivareta folks kultur og språktilhørighet. ( )

Selv om elever har fått rett til parallellutgaver for flere år siden, kommer mange læremidler på nynorsk enten for seint eller ikke i det hele tatt. Rødt mener nynorskopplæringa i skolen og sidemålsopplæringa er avgjørende for å sikre nynorsk som likestilt språk, og støtter kravet om bedre sidemålsopplæring. Skolen har også en viktig oppgave i å bedre holdninger til dialekter.

> Å opprettholde obligatorisk undervisning i sidemål, og styrke denne gjennom positive sidemålsforsøk.
> At lærere skal gi elevene trygghet om talemålet sitt gjennom bevisste holdninger til sin egen og andres dialekter og oppmuntring til å bruke disse.
> At alle læremidler skal komme på bokmål, nynorsk og samisk til samme tid og pris.
> Sikring av retten til å opprette parallellklasser med annet opplæringsmål enn det som er vedtatt for skolene.
> At fremmedspråklige i nynorskkommuner skal få norskopplæring på nynorsk.
> At sidemålspedagogikk og holdninger til nynorsk blir en del av lærerutdanninga.

 

Dette har Venstre vedteke: 

Sidemålsopplæring skal fortsatt være en viktig del av norskfaget. På samme måte som samisk språkopplæring skal være en viktig del av språkopplæringen i samiske områder. Elevene må møte bredden i det norske språket gjennom hele skolegangen, og begge målformer må brukes i andre fag enn norsk. Vi må ta utfordringene knyttet til nynorsk som hovedmål på alvor, slik at elevene får et kvalitativt godt tilbud og en opplæring som gjør at nynorsk blir et reelt alternativ for de som ønsker det.

• Sikre en bred og god opplæring i begge målformer i skolen, og vurdere tiltak som kan bedre vurderingsordningen i norskfaget uten at det skal føre til en nedprioritering av arbeidet med sidemål, eller fjerning av sidemålskarakteren i den videregående skolen.

 

Dette har Kristelig Folkeparti vedteke: 

Gode kunnskaper og ferdigheter i norsk språk er vesentlig for å fungere godt i arbeids- og samfunnsliv. Språk er en vesentlig del av ens identitet.  Alle norske elever skal beherske norsk skriftlig og muntlig når de går ut av grunnskolen. Undervisningen i sidemål må fortsette for å sikre at vi har to likestilte målformer også videre. KrF vil drøfte undervisningsform og alternative vurderingsformer for å styrke sidemål og sikre to likestilte målformer. Nynorsk taper terreng og anseelse mange steder i landet, og undervisning og prøveformer må fornyes for å medvirke til en positiv holdning til sidemål. Alle elever må også få en viss kunnskap om norsk tegnspråk, samisk språk og om de andre nordiske språkene. KrF vil legge til rette for at samisk kan erstatte sidemål.

• sikre fortsatt sidemålsundervisning og styrke sidemålets popularitet gjennom å fornye arbeidsformene.

Språk er sterkt knyttet til menneskers identitet og tilhørighet. KrF mener det er viktig å styrke og ta vare på det norske språket. I et åpnere internasjonalt samfunn blir våre nasjonale språk satt under press. KrF vil verne og styrke norsk språk generelt og nynorsk skriftkultur spesielt. KrF vil legge til rette for at nynorsk kan sikre og styrke posisjonen sin, som et levende bruksspråk så vel
som et likeverdig offisielt skriftspråk ved siden av bokmål.

 

Dette har Senterpartiet vedteke:

Bevar mangfoldet i språket
Språket er kulturbærer og identitetsmarkør. Det er også en viktig sosial infrastruktur som sikrer at meninger og debatt kommer fram til mottakere. Derfor er det viktig å sørge for at flest mulig får uttrykke seg på et språk som står dem nær og som de behersker godt. Senterpartiet vil arbeide for å opprettholde det store mangfoldet av språk og dialekter som finnes i Norge.
Nynorsk og bokmål er likestilte som språk i Norge. Senterpartiet mener at begge skrifttradisjonene skal dyrkes og sikres. Dette krever en særskilt innsats for å styrke det nynorske skriftmålet. Senterpartiet står fast på at det skal være obligatorisk skriftlig opplæring i begge skriftspråkene på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Sidemålsundervisningen må styrkes, og alle elever må få egen karakter og eksamen i sidemål på vitnemålet både i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Yrkesfagene skal fortsatt unntas.

 

Dette har Sosialistisk Venstreparti vedteke: 

Å mestre språk og tekst er avgjørende for å tilegne seg kunnskap og delta i samfunnet. Språkpolitikken handler derfor om myndiggjøring av hver enkelt av oss. Samtidig er språket en sentral del av menneskets identitet og historie. Det må ligge til grunn når vi utformer språkpolitikken. Norsk språk står overfor store utfordringer i møte med engelskdominansen, særlig innenfor akademia og næringslivet. SV vil arbeide for at norsk skal være det samfunnsbærende språket på alle områder i Norge. Prinsippet om likestilling mellom nynorsk og bokmål må gjelde på alle samfunnsområder.

• At alle elever skal møte både nynorsk og bokmål tidlig i skolegangen, og at det skal være obligatorisk skriftlig opplæring i begge skriftspråk på ungdomstrinnet og i den videregående opplæringen.
• At målloven styrkes og virkeområdene for målloven blir klart definert til å gjelde alle offentlige etater, uavhengig av organisasjonsform.
• Å sikre gode rammer i tilskuddsordningen for norskspråklige lærebøker for høyere utdanning og at eksamen på egen målform skal gjelde alle institusjoner.
• Å styrke sidemålsundervisningen, og for at alle elever får en egen karakter i skriftlig sidemål på vitnemålet, både i ungdomsskolen og i den videregående opplæringen (studieforberedende opplæring).
• Sanksjoner mot forlag som ikke leverer alle læremidler til samme tid og pris på begge målformer. At faget norsk blir obligatorisk for alle som tar grunnskolelærerutdanning.

 

Dette har Miljøpartiet Dei grøne vedteke: 

Det språklige mangfoldet i Norge er en viktig kulturell verdi som må hegnes om og dyrkes. Å synliggjøre språkmangfoldet i hverdagen, og dra nytte av mulighetene det byr på, er den beste måten å ivareta og videreutvikle dette mangfoldet på.
Samtidig vil det kreve at noen ting gjøres annerledes enn i dag. Den formelle likestillingen mellom nynorsk og bokmål er fremdeles ikke realisert, på samme måte som rettighetene for brukere av nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk står svakt. Ekstraarbeidet ved å skrive eller bruke et annet språk enn majoritetsspråket, er en av de største utfordringene for mindretallsspråkene. Det ekstraarbeidet bør så langt som mulig elimineres, gjennom å håndheve og styrke de lovfestede språklige rettighetene.
Å realisere den språklige likestillingen og synliggjøre språkmangfoldet i hverdagen innebærer ikke nødvendigvis bare økonomiske investeringer. Mye kan oppnås med nye løsninger, smartere anvendelse av utgiftskroner som allerede brukes, og bevisst bruk av det offentliges forbrukermakt – for eksempel ved inngåelse av læremiddelinnkjøp.
Med nynorsk og bokmål som likestilte skriftspråk har vi et godt utgangspunkt for å utvikle tidlig tospråklighet, med alle de kognitive fordeler som internasjonal flerspråksforskning viser at det fører med seg. I dag skusles denne muligheten bort ved at elevene altfor sent introduseres for sidemålet sitt. God allmenn kompetanse i begge skriftspråkene er også en forutsetning for overholdelsen av nynorskbrukernes språklige rettigheter.


Tospråklighetens gleder er ikke minst en mulighet for barn som vokser opp med flere språk enn norsk i hjemmet, det være seg et nasjonalt minoritetsspråk eller et morsmål fra en annen kant av verden. Rammevilkårene for å ha samisk-/kvensk-undervisning på skolen bør styrkes, og morsmålsopplæringen må gjøres fullverdig. Å lære morsmålet skal ikke bare være et støttehjul for å lære norsk, kompetansen i det bestemte språket har en verdi i seg selv, både for eleven og for samfunnet.


Miljøpartiet De Grønne vil:
1. At ordningen med 3 karakterer i norsk, én for hovedmål, én for sidemål og én for muntlig, videreføres.
2. At sidemålsopplæringen og kjennskap til sidemålet starter allerede i barneskolen.
3. At Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa styrkes, blant annet ved tilføring av flere midler og utvidede mandater.
4. Innføre strengere krav til dokumentasjon av språkkompetanse i lærerutdanningen.
5. At innvandrere i nynorskkommuner skal få norskopplæring på nynorsk, og sikre den videre utviklingen av nynorskspråklige læremidler og læringsressurser for voksne innvandrere.
6. At alle statlige institusjoner på sikt skal følge Målloven. Å tilby faglig påfyll i form av f.eks. nynorskkurs til offentlig ansatte, vil være et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.
7. Fase inn flerspråklig skilting (nynorsk, bokmål og eventuelt samisk/kvensk) i det offentlige rom.
8. Vurdere justering av de språklige kravene for pressens momsfritak for å stimulere riksaviser til å oppheve sine redaksjonelle nynorskforbud.
9. Gi norsk tegnspråk offisiell status.
10. Håndheve og styrke elevenes språklige rettigheter. Retten til lærebøker på eget hovedmål må realiseres, og bør gjøres gjeldende også for elever som går på privatskole eller tar et utdanningsprogram med små årskull. Videre bør retten til å få en rimelig andel av undervisningen og det skriftlige materiellet fra skolen på eget hovedmål fastsettes i Opplæringsloven.
11. Håndheve studenters rett til å få eksamen på selvvalgt mål.
12. At det forskes mer på hva som kan gjøres for å forebygge språkskiftet fra nynorsk til bokmål blant skoleungdom, og at slike tiltak deretter settes i verk.
13. Stille klarere krav til universitets- og høgskolesektoren om utvikling av norsk fagterminologi for å hindre domenetap til engelsk.
14. At så mange barn som mulig skal få tilbud om morsmålsopplæring.
Arbeidarpartiet har ikkje vedteke nokon formuleringar om nynorsk eller sidemålsopplæringa.
 

Bookmark and Share
HANDLEKORG
Handlekorga er tom.
© Noregs Mållag 2017
E-post vevmeister
Sidene laga av Zetta AS
Noregs Mållag
Lilletorget 1
0184 Oslo
Tlf: 2300 2930
E-post: nm@nm.no