Til framsida
SØK:
FRAMSIDA|MELD DEG INN|ADRESSEENDRING|KALENDER|KONTAKT| 17. SEPTEMBER 2019 Information in english


Nyhende Arkiv 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 Mållaget meiner Nytt prinsipprogram Oppdater! Val 2019 NyNorsk Nye læreplanar Organisasjon Lagsoversyn For lokallaga Norsk Tidend Krambua Peikarar Norsk Målungdom Fakta om nynorsk For pressa

Svaret frå Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling

 (08.09.2004)

Forsøk med valgfritt skriftlig sidemål i videregående opplæring i Oslo


Vi viser til henvendelse av 7.7. med forespørsel om følgeforskning knyttet til et mulig forsøk med valgfritt skriftlig sidemål ved 9 videregående skoler i Oslo. Utdanningsetaten ønsker forskning som kan belyse effekten av forsøket på to områder: om elevenes skriftlige ferdigheter i hovedmål bedres i forsøksklassene, og om deres leseferdigheter og muntlige framstillingsevne bedres.

Brevet kom på et tidspunkt da de fleste hadde tatt ferie, men vi har nå diskutert henvendelsen med Geirr Wiggen og Frøydis Hertzberg, begge professorer i norskdidaktikk med lang erfaring fra forskning på elevers språkferdighet. Deres reaksjon er entydig. Vi siterer fra et notat de to har forfattet i sakens anledning:

De to spørsmålene som ILS inviteres til å forske på, dekker til sammen viktige sider av norskfaget: ferdighetene i skriving, lesing og muntlig. Tanken må være å sammenligne forsøksskolene med andre skoler i samme periode, eller å sammenlikne forsøksskolene før og etter forsøket. Elevenes holdninger til norskfaget generelt og sidemålet spesielt vil bli målt gjennom spørreundersøkelser utført av andre aktører.

Vi synes det er positivt at Utdanningsetaten vil gå seriøst til verks for å kartlegge måloppnåelsen av et slikt forsøk. Når det gjelder de to målene som har med språkferdigheter å gjøre, har vi imidlertid problemer med å se hvordan spørsmålene overhodet skulle kunne besvares gjennom forskning. Det å måle språkferdighet på en gyldig og samtidig presis måte er uhyre vanskelig, og hvis en skal kunne konstatere om en eventuell framgang er større hos én gruppe enn hos en annen, må alle forhold være under kontroll. I dette tilfellet måtte en vite at de elevgruppene som skulle sammenliknes, var noenlunde like på alle områder bortsett fra innslaget av skriftlig sidemålsundervisning. Skulle en sammenlikne over tid, ville det være et problem at rekrutteringen til de enkelte skolene kan ha skiftet over tid, faktisk fra ett år til et annet. Skulle en sammenlikne forsøksskolene med ordinære skoler i samme periode, måtte en sikre seg at elevgruppene virkelig var sammenliknbare, noe som i utgangspunktet er tvilsomt. Men om en så hadde sammenliknbare elevgrupper, mangler vi måleredskapene for å si noe sikkert om eventuelle gruppeforskjeller. Vi har et talende eksempel i KAL-prosjektet, et Evaluering av L 97-prosjekt som Utdanningsetaten er kjent med. I dette prosjektet (KAL= Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig) har en kategorisert og analysert et representativt utvalg elevtekster fra avgangsprøva i norsk gjennom fire år, fra 1998 til 2001, til sammen vel 3.300 tekster. Analysene av materialet kan si noe om framtredende trekk ved norske ungdommers skoleskriving i denne perioden. Derimot ville det være forskningsmessig uforsvarlig å skulle antyde at ett av kullene skrev ”bedre” enn et annet. For det første er oppgavesettene aldri av nøyaktig samme vanskegrad, og for det andre er ikke denne typen kreative tekster egnet som grunnlag for komparative, presise målinger. Det eneste aspektet ved skriving som ville kunne fungere slik, ville være rettskriving og tegnsetting, men målinger basert utelukkende på disse aspektene ville ikke kunne bli tatt seriøst som indikasjon på skriveferdighet. Når det gjelder lesing, er det aldri blitt foretatt systematiske undersøkelser av elever i videregående som ville kunne danne basis for sammenlikning, og når det gjelder muntlig, har vi som kjent ingen tradisjon for offentlig vurdering. Riktignok gjøres det nå forsøk med en form for muntlig eksamen som er noe annet enn kunnskapskontroll, men disse eksamensformene er neppe godt nok utviklet til å kunne legges til grunn for systematiske sammenlikninger.

Én mulighet ligger i å utnytte de nasjonale lese- og skriveprøvene som er tenkt lagt til overgangen mellom GK og VK1. Da vil vi peke på et problem Utdanningsetaten uten tvil selv har sett: I og med vedtaket i Stortinget om at skrivetestene skal gjelde begge målformer, vil Oslo-forsøket – hvis det realiseres - måtte resultere i fritaking også fra skriveprøvene. Men om en så holdt seg bare til leseprøvene, som ikke vil rammes av forsøket, gjenstår likevel spørsmålet om gruppene virkelig er sammenliknbare.

Summa summarum ser vi så store problemer med å skulle designe et forskningsprosjekt som instituttet skulle kunne gå god for, at vi dessverre må tilrå at ILS sier nei takk til henvendelsen. Som fagpersoner står vi imidlertid gjerne til disposisjon for samtaler om saken, hvis det kan være av interesse for Utdanningsetaten.

Med bakgrunn i argumentasjonen ovenfor er altså vår tilbakemelding at vi denne gangen ikke ser oss i stand til å imøtekomme Utdanningsetatens forespørsel om forskningssamarbeid.

Vennlig hilsen
Anne Turid Hågå
Kontorsjef

Torgeir Onstad
Instituttleder

Bookmark and Share
HANDLEKORG
Handlekorga er tom.
© Noregs Mållag 2019
E-post vevmeister
Sidene laga av Zetta AS
Noregs Mållag
Lilletorget 1
0184 Oslo
Tlf: 2300 2930
E-post: nm@nm.no