Til framsida
SØK:
FRAMSIDA|MELD DEG INN|ADRESSEENDRING|KALENDER|KONTAKT| 22. NOVEMBER 2019 Information in english


Nyhende Arkiv 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 Mållaget meiner Nytt prinsipprogram Oppdater! Val 2019 NyNorsk Nye læreplanar Organisasjon Lagsoversyn For lokallaga Norsk Tidend Krambua Peikarar Norsk Målungdom Fakta om nynorsk For pressa

Det nynorske Oslo

 (09.02.2004)

Melding. 09.02.04. Dagsavisen har vore på oppdagingsferd i det nynorske Oslo. Les heile saka i <a href="http://www.dagsavisen.no/lordag/2004/02/779025.shtml">Dagsavisen</a>.

Slik er saka i Dagsavisen:
«Ja, selv om vi nynorskbrukere er i mindretall her, så er nok Oslo likevel landets største nynorskkommune, hevder Bondeungdomslagets Lars Krangnes. Tirsdag deltok han i hissig TV-debatt på NRK med Erling Lae, Valgerd Svarstad Haugland og Herborg Kråkevik. I dag er han vår guide til det vi kan kalle «Det nynorske Oslo», som rent geografisk kan avgrenses til Rosenkrantz‘ gate.
For om vi ser bort fra det nynorske forlaget Samlaget på Sofienberg, samt Noregs Mållags hovedkvarter i Kirkeveien, er de tyngste og viktigste nynorske institusjonene plassert i og rundt denne gata: Det Norske Teatret, nynorskens «storstove», som for tiden lokker med Olav Duuns «Juvikfolke». Så er det den nynorske avisa Dag og Tid, som har funnet på å sitere Carl I. Hagen på nynorsk. Her er også Nynorsk Pressekontor, og midt i Rosenkrantz‘ gate troner selveste Bøndernes Hus. Praktbygget fra 1913 er rett og slett stappfullt av bunader, husflid, rømmegrøt og nykokt «kaffi», og i 2. etasje finner vi Bondeungdomslaget, som eier hele bygget. De kan formidle kontakt til alt fra leikkaringer, «songlag», «spellag», nynorske skoleklasser og nynorske idrettsslag (BUL), og deler adresse med et nynorsk hotell og en nynorsk kafé.
- «Den nynorske ambassaden», kan man kanskje si?
Krangnes ler litt, men nikker.
- Det er nok det nærmeste du kommer! Og tenk deg: Før i tiden hadde vi til og med nynorske bokhandlere! Og nynorske bakerier!
I det vi går inn døra til legendariske «Kaffistova», målfolkets varmestue siden 1913, nå nesten skuffende minimalistisk og urban i stilen, prøver vi å se for oss en nynorsk hvetebolle. Men vi får det liksom ikke helt til.

:«NYNORSK ER TØFT»
- Det ville være en katastrofe om byrådet virkelig greier å sørge for at Oslos videregående skoler får fritak for skriftlig nynorsk, sier Bianca Løkkeberg (17). Hun er nestleder i Målungdommen i Oslo, har button med «Nynorsk er tøft!» på jakka og går selv på videregående skole. Vi finner henne i Kaffistovas kjellerlokale, der Målungdommen har møte. Den nynorske kafeen ligger i underetasjen til det nynorske hotellet «Bondeheimen», og her kan man vandre i en slags parallell, nynorsk virkelighet, midt i tjukkeste Bokmåls-Oslo. Her er alle skilt på høflig nynorsk, på menyen kan de tilby både «kaffi» og «kålrulettar», og rett over salatdisken henger for sikkerhets skyld et lite skilt med et gammelt Ivar Aasen-sitat: «Den som lenge søv, han ser ikkje morgonsoli». Nede i kjelleretasjen henger portretter av det vi kan kalle de nynorske stamfedrene: Som Tarjei og Halldis Moren Vesaas, og ikke minst: Ekteparet Hulda og Arne Garborg, som i mellomkrigstiden var sentrale i miljøet rundt den nynorske «ambassaden» i Rosenkrantz‘ gate, kanskje mest som ideologiske, kulturelle og politiske forbilder i en tid da målstriden var virkelig knallhard og nærmest delte landet i to.
Og rett under Arne Garborgs dystre blikk holder altså Målungdommen i Oslo møte. Nestleder Bianca Løkkeberg sier hun frykter det verste om Lae får det som han vil:
- Oslo er så viktig for nynorsken. Får Oslo ja til fritak, vil andre store bokmålskommuner og bokmålsbyer følge etter. Det tror jeg vil bety katastrofe for nynorskens posisjon i landet vårt, sier Løkkeberg, som selv er fra bokmålslandet Uranienborg. Så hva i all verden gjør hun i Målungdommen?!
- Mora mi er fra Voss, så jeg har røtter på Vestlandet. Så jeg har alltid følt at nynorsk er «mitt» språk, selv om jeg alltid har skrevet bokmål, sier Løkkeberg, som sier hun kommer til å lage skikkelig bråk på sin egen videregående skole, Katta, om Lae får fritak for skriftlig sidemål:
- Da bytter jeg hovedmål, noe jeg har rett til, og som jeg uansett har lyst til å gjøre. Om jeg har nynorsk som hovedmål, blir skolen nødt til å skaffe meg undervisning i skriftlig nynorsk uansett, sier hun kamplystent.
På landsbasis regner man med at det finnes mellom 500.000 og 700.000 mennesker som har nynorsk som hovedmål. I tillegg kommer alle de nynorskbrukerne som er nødt til beherske nynorsk i jobben sin, som departementsansatte, norsklærere og mange i NRK. Oslos målungdom teller imidlertid bare rundt 60 betalende medlemmer. De er liten øy i et hav av bokmålsbrukende ungdommer, på samme måte som nynorskklassene på Sagene skole utgjør en liten, men viktig øy i et hav av bokmålsbrukende barneskoleelever. Vår nynorskguide Lars Krangnes er ansatt som «skuleskrivar» i Bondeungdomslaget i Bøndernes Hus, og har blant annet ansvar for å koordinere arbeidet med disse nynorskklassene. I skolekretser der mange nok foreldre ønsker det, har kommunen plikt til å opprette flere nynorskklasser.
- Det verste med byrådets forslag er uansett at det vitner om mangel på respekt. Respekt for at vi har to skriftspråk i landet, respekt for at vi er mange som har nynorsk som hovedmål, sier Krangnes.

NYNORSK-SYMPATISØR
Heller ikke skuespiller Gjertud Jynge er særlig begeistret for Lae-byrådet akkurat nå. Hun jobber ved Det Norske Teatret, der som kjent alle stykker spilles på nynorsk eller dialekt.

- Jeg skjønner ikke logikken i dette. Vi har to skriftspråk i Norge, og forskning har jo vist at jo flere språk man lærer, jo flinkere blir man i språk! sier Jynge, og legger til:
- Det er noe som skjer nå. Jeg er jo vokst opp med masse nynorskhets i Tromsø, «spynorsk», og så videre, men jeg trodde virkelig alt det der hadde roet seg med årene. Jeg syns det vitner om populisme når byrådet i Oslo utnytter disse anti-nynorske stemningene i Oslo, sier hun.
Vi møter henne «on location», på filminnspilling med NRK Drama på Bjølsen skole. Jynge skal spille sosiallærer Cecilia Wiig i NRKs nye storsatsing som foreløpig har arbeidstittelen «A4», og som skal vises på tv til høsten. Serien må jo sies å være på bokmål, bortsett da fra at Gjertrud Jynge snakker nordnorsk dialekt, som hun også gjorde da hun var med i filmen «Kvinnen i mitt liv». Men ellers har Jynge hatt store, nynorske roller i teateroppsetninger på Det Norske Teatret de siste årene, som «Anna Karenina» og «Orestien».
- Men som skuespiller er jeg likevel en spesiell nynorskbruker. Jeg skriver jo lite ellers livet, men på scenen jobber jeg med å få fram den muntlige nynorsken. Nynorsk er et virkelig vakkert scenespråk, og det er ikke lenger slik at vi snakker sånn oppstyltet «teaternynorsk» på scenen. Særlig vi litt yngre skuespillere har tatt med oss våre egne dialekter inn i nynorsken, slik at det blir en annen klangbunn. Jeg har snakket nynorsk med både nordnorsk, bergensk og østnorsk klangbunn! sier Jynge, som også peker på at flere av stykkene på Det Norske Teatret går på ren dialekt, som «Juvikfolke», som går på trøndersk.
- Selv er jeg vokst opp i Tromsø og Trondheim, og jeg har alltid skrevet bokmål. Likevel føler jeg at nynorsk er mitt språk. Mamma er fra Sunnmøre, og jeg var aktiv nynorsksympatisør på gymnaset og til og med medlem i Målungdommen! sier Jynge.
- Men tror du ikke folk fint kan se nynorsk teater uten å ha skriftlig nynorsk på skolen?
- For å forstå et språk, mener jeg at man må kunne skrive det også. Nynorsk er faktisk et skriftspråk. Det får så være at sidemålsundervisningen er dårlig, men da får mange gjøre undervisningen bedre. Uansett er ikke dette veien å gå, mener Jynge.

:- VIRKET ORIGINAL
Komiker og tekstforfatter Are Kalvø er rimelig sikker på at det finnes flere nynorskbrukere i Oslo enn i noen annen norsk kommune:
- Selv om vi er i mindretall, så er Oslo nynorskens hovedstad. Her ligger det største nynorske forlaget, her er det nynorske kafeer og hotell, mener Kalvø. Han har i en årrekke skrevet sin egen spalte på nynorsk i bokmålsavisa Dagsavisen.
- Det var nok lurt av meg å holde meg til nynorsk helt fra jeg kom hit til Oslo første gang. Jeg skilte meg ut, ble raskere lagt merke til, og virket mer original. Hvis du er litt lat, men samtidig har lyst til å framstå som original, er nynorsk et godt tips! sier Kalvø, som også mener han som nynorskbruker framstår som mer eksotisk og interessant i selskapslivet.
- Men alvorlig talt: Jeg er for forsøk, men ikke for dårlige forsøk. Det er bare en illusjon av byrådet å tro at bare fordi man fjerner den kjedelige nynorske grammatikken, så vil elevene bli flinkere i bokmål, mener Kalvø.
- Poenget her er at skriftlig nynorsk handler om grammatikk. Og all grammatikk er jo drit kjedelig! Nynorsk grammatikk, bokmålsgrammatikk, tysk grammatikk... Men det er jo ingen som foreslår at vi fjerner all grammatikk, selv om det sikkert ville vært populært blant elevene? Og det er mye annet jeg også syns var kjedelig på skolen. Som kjemi. Og algebra. Ja, jeg syns absolutt de skulle fjerne algebra! sier Kalvø.»

Bookmark and Share
HANDLEKORG
Handlekorga er tom.
© Noregs Mållag 2019
E-post vevmeister
Sidene laga av Zetta AS
Noregs Mållag
Lilletorget 1
0184 Oslo
Tlf: 2300 2930
E-post: nm@nm.no