Til framsida
SØK:
FRAMSIDA|MELD DEG INN|ADRESSEENDRING|KALENDER|KONTAKT| 15. NOVEMBER 2019 Information in english


Nyhende Arkiv 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 Mållaget meiner Nytt prinsipprogram Oppdater! Val 2019 NyNorsk Nye læreplanar Organisasjon Lagsoversyn For lokallaga Norsk Tidend Krambua Peikarar Norsk Målungdom Fakta om nynorsk For pressa

- Nynorsk er veldig gøy!

 (19.01.2004)

Melding. 19.01.04. Aftenposten Aften sitt helgemagasin: Oslopuls har hatt oppslag om nynorsk i Oslo-skulen.

Her er oppslaget henta frå nettet den 16. januar 2004:

- Nynorsk er veldig gøy!
40 elever har nynorsk på heltid på Sagene skole. De synes lite om forslaget om å droppe den skriftlige
nynorskeksamenen på videregående

ÅSHILD BREIAN
DAN PETTER NEEGAARD (foto)

- Jeg chatter på bokmål. Ellers bruker jeg nynorsk når jeg skriver, sier Mattis Mandt.
- Nynorsk er veldig gøy, supplerer Sarah Mellgaard (12). De rister på hodet av språkdebatten i Oslo. De to elevene på Sagene kunne ikke tenke seg å gi avkall på skriftlig-eksamenen i sidemålet på videregående, slik skolebyråd Torger Ødegaard (h) foreslår.
Men selv om nynorskelevene bare skriver nynorsk på skolen, bruker de bokmål flittig på fritiden. De både chatter og sender SMS på bokmål.
De syv elevene i klasse 7c på Sagene skole har egen
nynorsklærer og spesielle bøker i norsk, matte og andre lesefag.
Da foreldrene valgte nynorsk som hovedmål for barna sine, ga de også barna muligheten til å gå i en svært liten gruppe i noen fag. Alle elevene på syvende trinn er født i Oslo. Ingen av dem snakker noe særlig dialekt, men noen av
foreldrene har tilknytninger til Vestlandet og Trondheim. Alle elevene bor også i nærheten av Sagene skole.
- Jeg går nok her mest fordi jeg ville gå sammen med Sigurd og fordi klassen er så liten. Vi var 12 elever da vi begynte. Nå har noen flyttet, sier Sarah Mellgaard.
Hun er så vant til nynorsk at hun fortsatt vil ha nynorsk som hovedmål på ungdomsskolen. Men da får hun ikke lenger ekstra undervisning i nynorsk. Den ordningen gjelder bare på barneskolen.

Del av vår historie
- Nynorsk er en del av vår historie. Det er 600 000
mennesker her i landet som bruker nynorsk som hovedmål. Det betyr at vi faktisk har to skriftspråk. Da kan vi ikke bare kutte ut det ene. Det er mange elever som sliter med matte, men det er ikke snakk om å kutte ut faget av den grunn. Da snakker man om å styrke undervisningen, sier Sigrid Kleiva Gramstad.

Målungdom gjenoppstår
17-åringen er fersk leder av gjenoppstartede Målungdommen i Oslo. Etter flere års stillstand, har lokallaget nå 40-50 nyinnmeldte medlemmer. Gramstad mener det vitner om en økt positiv interesse for nynorsken.
Hun gikk i nynorsk-klasse på Sagene. Nå er hun alene om å ha nynorsk som hovedmål i 2. klasse på Oslo katedralskole, men flere venner vurderer å skifte hovedmål.
- Jeg har en fordel når jeg lærer andre språk, fordi jeg allerede er så bevisst på mitt eget. Jeg har gått på skole på østkanten, og da er ikke nynorsk så langt unna det språket jeg snakket, sier Gramstad.


FAKTA:
Nynorsk for hele byen på Sagene
Hvis flere enn ti førsteklassinger velger nynorsk som
hovedmål, opprettes en nynorsk-klasse/gruppe på Sagene
skole. Dette er et byomfattende tilbud som har eksistert i ca.10 år. Nå er det rundt 40 elever i nynorsk-gruppene på
3.- 5.- 6.- og 7.- trinn på Sagene.

***
Sidemålet over sidelinjen
Skolebyråd Torger Ødegård (h) foreslår å droppe skriftlig
nynorsk-undervisning og skriftlig nynorsk-eksamen ved alle videregående skoler i Oslo som et treårig prøveprosjekt. Fritaket kan tre i kraft allerede i august. Høyre, Ap. Og
Fr. p. støtter forsøket, og sikrer flertall i bystyret. Utdannelsesminister Kristin Clemet (h) har tidligere uttalt at hun mener skriftlig nynorsk bør være frivillig.


***
Hva synes du om forslaget om å fjerne skriftlig
sidemåls-opplæring på videregående skole?
Olaug Nilssen (26), forfatter
- Jeg har hatt nynorsk som mitt hovedmål og kommer alltid til å skrive bøker på nynorsk. Jeg misliker forslag som dette, for jeg tror at nynorsk er med på å hjelpe skoleelever til å bli bedre i andre språk, inkludert bokmål. Jeg har en følelse av at skoleelever oppfatter nynorsk-undervisningen som kjedelig fordi det legges mye vekt på grammatikk. Men jeg tror at høytlesning og lesing generelt er en fin inngangsport til å bli kjent med, og like, nynorsk.

Frode Grytten (44), forfatter
- Jeg synes det er historieløst. Det er en litt underlig tankegang at man skal bli bedre i bokmål ved å kutte ut nynorsk. Det var mange fag jeg gjerne ville slippe da jeg gikk på skolen også, men jeg måtte igjennom dem. Sidemålundervisningen kan helt sikkert gjøres bedre. Aktiv bruk av dagens nynorske skribenter, som Are Kalvø og forfattere som Ragnar Hovland og Kjartan Fløgstad, kan kanskje gjøre undervisningen spenstigere. Selv hadde jeg
bokmål som hovedmål, men da jeg begynte å skrive bøker, byttet jeg til nynorsk. Nå er det nynorsk som er språket mitt. Som et motspråk til hovedmålet er nynorsk et vanskeligere språk uten klisjeer og slitte vendinger, men når du lærer det, er det ditt eget språk. Det synes jeg at det bør settes pris på, men hvis politikerne i Oslo velger den minste motstands vei, så er det ingenting jeg kan gjøre med det!

Ragnfrid Trohaug (28), forfatter - Jeg synes det er et
hoderystende forslag, først og fremst fordi det er lovfestet at vi skal ha opplæring i begge skriftformer. Det er mulig at elevene har skrekken for nynorsk fordi lærerne deres har et holdningsproblem til faget. Jeg synes at
norskundervisningen i skolen burde forandres. Det burde være mye mer fokus på litteratur i norskundervisningen generelt, og lesning og skriving av nynorsk spesielt. Jeg tror det er viktig at skoleelever lærer seg å sjonglere med begge skriftspråk på et tidlig tidspunkt. Vi har to skriftspråk i Norge, og det synes jeg vi skal ha i fremtiden også.

***
Quizleis?
Test deg selv. Hvor nynorsk er du?

1. Hva betyr:
a. hugleik
b. kverrsetje
c. attrå
d. døme
e. tilskipinger
f. skriftkastar
g. hugnad
h. nykel
i. hjå

2. Hva heter mannen som blir ansett som nynorskens far?

3. Når fikk Norge to offisielt likestilte skriftspråk?

4. Hva heter lederen i Noregs Mållag?

5. Hva heter ungdomsorganisasjonen til Noregs Mållag?

6. Hvor mange skriver nynorsk til daglig?

7. Hvem skrev romanen «Bikubesong»?

8. Hvem skrev romanen «Okkupert kjærleik»?

9. Hvilken kjent komiker kåserer på nynorsk?

10. Hva er «brøst»?

Svar:
1 a. tankelek, fantasi
b. beslaglegge
c. lidenskap
d. eksempel
e. arrangementer
f. «overhead»
g. glede, hygge
h. nøkkel
i. hos
2. Ivar Aasen
3. 1885
4. Endre Brunstad
5. Norsk Målungdom
6. Over 600 000
7. Frode Grytten
8. Ragnfrid Trohaug
9. Are Kalvø
10. Bokmålsord som betyr «ufullkommenhet», «feil».

0- 3: Er
du med i Riksmålsforbundet? 4- 6: Du kan flytte til Volda i
morgen.

7- 9: Du kan vikariere for Audhild Gregoriusdotter
Rotevatn når som helst.

10: Ta kontakt med Det Norske
Samlaget!

Billedtekst:
Som alle andre. Even Geithus Øwre, Adrian Busk Strømsmoen, Sigurd Birkelund, Mattis Mundt, Knut Kvifte Nesheim og Sarah Mellgaard er gode i nynorsk selv om de bor i Oslo.

FOTO: DAN PETTER NEEGAARD

Her må noko gjerast!
«Eg seier skule, du seier skole. Her må noko gjerast!», sang Prima Vera i 1978. Fra august kan videregående-elevene her i Oslo ha skrevet «skule» for siste gang. Men det finnes faktisk unge byfolk som elsker nynorsk.

CAROLINE KORSVOLL
STEIN J. BJØRGE (foto)

Hvis skolebyråd Torger Ødegård (h) får det som han vil, skal ingen av elevene på Oslos videregående skoler ha skiftlig nynorsk på timeplanen fra august. De skal fritas fra skriftlig nynorsk-eksamen, og skal heller ha nynorsk i den muntlige norskundervisningen. Et tåpelig forslag, mener fungerende leder i Norsk Målungdom, Unn Catodotter Fyllingsnes (21).

- Nynorsk er et skriftspråk og ingen lærer nynorsk godt nok uten skrivetrening, presiserer hun. Elever hun har snakket med, mener at det er et problem at det ikke brukes mer tid på sidemålsundervisning.

Umotiverte lærere
- Flere skoleelever forteller at de nesten ikke har
undervisning i nynorsk. Mange forteller dessuten om lærere som har en negativ holdning til faget. Når en lærer starter nynorsk-timen med at «dette er pensum og noe vi dessverre må gjennom», virker det selvfølgelig demotiverende på elevene.
Sidemålet er ikke problemet. Det er undervisningsopplegget det er noe feil med, mener Fyllingsnes.

Hun mener at hva sidemålet trenger er nytenkning og
forbedring.
- I stedet for å pugge verb bør man gjøre nynorsk til et bruksspråk. På Holmlia skole har de for eksempel klart dette ved å undervise på nynorsk i et annet fag enn norsk. Elevene får nynorsken inn gratis og får en mer positiv holdning til nynorsk. Ifølge norsk lov har vi dessuten to offisielt likestilte språk og derfor bør alle ha kjennskap til nynorsk.

- Når får vi bruk for nynorsk?
- Når får vi bruk for å vite hvordan hydrogenatomet er
bygget opp? Det eneste vi strengt tatt behøver å kunne er elementær matte, samt å kunne lese og skrive. Men mennesker trenger basiskunnskap. Det er sunt å bruke hjernen og det er gøy å kunne forskjellige språk. Jeg slutter meg til Harald
Eia, som sier noe sånt som at det ikke går an å fjerne
ribbeveggen fordi det er tungt å henge i den.
caroline.korsvoll@aftenposten.no

Bookmark and Share
HANDLEKORG
Handlekorga er tom.
© Noregs Mållag 2019
E-post vevmeister
Sidene laga av Zetta AS
Noregs Mållag
Lilletorget 1
0184 Oslo
Tlf: 2300 2930
E-post: nm@nm.no