Til framsida
SØK:
FRAMSIDA|MELD DEG INN|ADRESSEENDRING|KALENDER|KONTAKT| 21. SEPTEMBER 2019 Information in english


Nyhende Arkiv 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 Internasjonal konferanse i Bergen 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 Mållaget meiner Nytt prinsipprogram Oppdater! Val 2019 NyNorsk Nye læreplanar Organisasjon Lagsoversyn For lokallaga Norsk Tidend Krambua Peikarar Norsk Målungdom Fakta om nynorsk For pressa

Debatt på Redaksjon 21

 (10.03.2006)

I går kveld deltok Gro Morken Endrsen, dagleg leiar i Noregs Mållag, på debattprogrammet Redaksjon 21. Bakgrunnen for debatten var mellom anna at biskop for Agder bispedøme reiste til Oslo, for å spøje om han kunne få sleppe å følgje mållova og at skulemålsprosenten i vidaregåande skule er kome ned i 13.9%. Gro Morken Endresen hevda seg godt i debatten. Ho sat i panel saman med Rolf Reikvam, stortingsrepresentant for SV, Ottar Grepstad, direktør ved Nynorsk kultursentrum i Hovdebygda, Tor Guttu, leiar i Riksmålsforbundet, Steinar Øksengård, frå Bokmålsforbundet og Torbjørn Røe Isaksen frå Unge Høgre. Dette

Dette er referatet som medieovervåkningsfirmaet Siste nytt har laga for Noregs Mållag:
-------------------------------------------
Dato: 09.03.2006
KildeType: TV
Kilde: NRK 1 - RedaksjonEN
Klokkeslett: 20:25:00
Journalist: Viggo Johansen
Antall sider: 5
Referanse nr: EW09032006230304
-------------------------------------------
Trenger nynorsk kunstig åndedrett for å overleve? Stadig færre bruker
målformen
her i landet - utenom Vestlandet. La oss slippe, ber biskopen i Agder og
Telemark bispedømme. Ifølge biskopen kommuniserer nynorsk dårlig i hans
bispedømme. - Det er bare sju prosent av alle våre medlemmer som taler
nynorsk,
og da er det at de 93 prosent som spør: Kan vi ikke da slippe å være under
denne lovens bokstav, spør biskop Olav Skjevesland. Olav Herman Fisknes,
ekspedisjonssjef i Kultur- og kirkedepartementet, sier at nei det kan de
ikke.
- Loven er et kompromiss av ulike interesser og omsorg for nynorsken, sier
han,
og føler seg sikker på at Agder og Telemark bispedømme vil ha årsrapporten

nynorsk neste år.

Direktør ved Aasentunet og nynorsk kultursenter, Ottar Grepstad, ønsker at
Stortinget skal bestemme lovene, og han ønsker en kirke som velger
toleranse i
stedet for kamp i en slik sak.

Steinar Øksengård representerer Bokmålsforbundet. Han mener at biskopen
ikke
skal drive med sivil ulydighet. Det er Stortinget som må forandre loven,
for
den er helt urimelig etter hans syn.

Gro Morken Endresen fra Noregs Mållag er kritisk til biskopens handlemåte.
Hun
viser til at vi har en mållov som er lik for hele landet. Den skal sørge
for en
rimelig veksling mellom nynorsk og bokmål. Det som hadde vært spesielt
ville
være om vi ikke i det hele tatt skulle ha en språkpolitikk. Alle europeiske

land har en språklov, peker hun på. Hun synes det må være klart at vi skal
ha
spilleregler for hvordan vi forvalter våre to likestilte språk.

Torbjørn Røe Isaksen, leder i Unge Høyre, mener at dersom det eneste som
holder
et språk ved like, er lover, regler, tvang, reguleringer og prosentandeler,

er et slikt språk allerede på vei mot en sikker død. Han synes det er
problematisk at målbevegelsen bare har kjempet på en front; det vil si på
regelfronten og lovfronten. Deres fremste kampsak de siste årene har vært
sidemålsstilen i skolen, mener han. Han synes bevegelsen burde fokusere på
alle
de som bruker nynorsk og som gir slipp på nynorsken når de flytter fra
kommunen
sin og til en større by.

Rolf Reikvam, stortingsrepresentant for SV, synes at det er helt klart at
biskopen ikke gjør rett i denne saken. Biskopen må forholde seg til
språkloven.
Han er også forundret over at dette kommer fra en biskop. Nettopp han burde
jo
forholde seg til alle og også imøtekomme de som har nynorsk som
skriftspråk.

Tor Guttu representerer Riksmålsforbundet. Han peker på at biskopen ikke
risikerer noe ved å gjøre som han gjør. Det er en form for sivil ulydighet
som
ikke er risikabel i Norge for loven brytes årlig av svært mange, mener han.

Grunnen er at man ikke har noen sanksjonsmidler. Guttu synes at politikerne
bør
harmonisere loven mer med virkeligheten. Han peker på lovens beregningsmåte
og
25-prosentregelen som ting som bør endres.

Grepstad understreker at nynorsken ikke er avhengig av lovene. - Nynorsken
står
sterkt i dag til tross for den loven vi har i dag, ikke på grunn av den.
Det
blir brukt mye mer nynorsk i næringslivet i dag enn for 30 år siden. Vi ser
at
nynorsken blir mye mer brukt i hverdagen enn det som har vært tilfelle
tidligere. Men vi skal ha en spåkpolitikk, og noe av det må lovfestes og
noe må
brukes i form av økonomiske virkemidler, sier Grepstad. Røe Isaksen peker
på at
språk handler om kultur, røtter og identitet. Derfor burde alle være lei
seg
for at nynorskandelen går tilbake, mener han. Han stiller spørsmålet om hva
er
det målbevegelsen har gjort feil? Han tror fokuset på sidemålsstilen har
vært
feilslått. Gjennom det produserer man generasjoner med nynorsk-hatere, tror

han, og foreslår fokus på den flotte nynorske litteraturen i stedet.

Rolf Reikvam synes dette er gamle og kjente toner. Han minner om at
fortsatt
har hver sjuende elev nynorsk som sitt hovedmål. Det er faktisk ganske mye
og
kan ikke neglisjeres. Røe Isaksen mener at det er svært mange som faller
fra
underveis.

Morken Endresen vil ikke gå med på at nynorsk er i ferd med å bli et rent
vestlandsfenomen. - Det er færre som faller fra nynorsken etter at de er
ferdige med skolen, og med det flyttemønsteret vi har, så er det langt
flere
voksne nynorskbrukere rundt i hele landet enn det var for 20 - 30 år siden.
Det
er mye mer tolerert å være nynorskbruker i yrkeslivet som voksen der en
ikke
har det ene eller det andre undervisningsmålet eller plikt til det ene
eller
det andre språket, sier hun. Når det gjelder sidemålet, minner hun om at
sidemålet har vært lovregulert i norsk skole siden 1907. - Hvis signalene
hadde
vært toleranse, og at man kan være nynorskbruker eller bokmålsbruker, da
ville
vi ikke hatt dette frafallet i videregående skole, mener hun.

Øksengård mener at det har vært en dramatisk nedgang i nynorskbruken. Han
vil
gjerne ha to språk i samfunnet, men vil ha frivillighet. Spørsmålet er om
du
skal ha et system der du får kunnskaper og opplæring i sidemålet, peker
Reikvam
på. Røe Isaksen tror ikke nynorsk vil dø selv om man ikke gir opplæring til

alle i språket. Han synes man bør kutte ut kravet til skriftlig
sidemålsundervisning. Reikvam minner om at ikke alt i skolen er like
lystbetont, og at norsk språk kommer i en annen stilling enn andre fag.
Guttu
understreker at godt nynorsk er avhengig av at man vokser opp i et miljø og

hvor man har språket i seg.

Øksengård mener at det pøses inn hundrevis av millioner til støtte for
nynorsk.
- Norges Mållag får 1,5 millioner av de, opplyser Morken Endresen. Grepstad

minner om at staten bruker milliarder på bokmål gjennom blant annet
momsfrittak
og pressestøtte. Røe Isaksen mener at den virkelig store språkutfordringen
blant norsk ungdom i dag er den store påvirkningen fra engelsk som er på
full
fart inn i norsk hverdag og språkbruk.


Bookmark and Share
HANDLEKORG
Handlekorga er tom.
© Noregs Mållag 2019
E-post vevmeister
Sidene laga av Zetta AS
Noregs Mållag
Lilletorget 1
0184 Oslo
Tlf: 2300 2930
E-post: nm@nm.no