Val 2021: Slik ser fyrsteutkasta til partiprogramma ut
Mållaget har gått gjennom framlegga til partiprogram. Nedanfor har vi samla alle formuleringane som handlar om nynorsk og sidemålsordninga.
– Det er verdt å merkje seg at Sp og KrF er einaste parti som har formuleringar om vurdering i sidemål, og at Arbeidarpartiet overraskar med ein historisk fyldig og god nynorskpolitikk, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag.
I haust har dei politiske partia utarbeidd fyrsteutkast til politiske program som dei går til val på i 2021. No er framlegg til partiprogram på høyring i partia. Kvart parti har sin eigen prosess. Hjå dei fleste partia kjem eit nytt utkast til partiprogram tidleg på nyåret, som skal til vedtak på landsmøta til våren.
Gjennomgang av fyrsteutkastet til partiprogramma.
Pr. november 2020.
Framstegspartiet
Modernisering av offentlig sektor:
> redusere krav om sidemål i det offentlige
Grunnutdanningen:
> Ha valgfri sidemålsundervisning og -eksamen i ungdomsskolen
> gi elevene frihet til å velge bort 2. fremmedspråk og språklig fordypning på ungdomsskolen
> legge til rette for flere internasjonale skoler
Høgre
Norsk kulturarv og språk
(…)
Språket er en forutsetning for deltakelse i samfunnet. God språkforståelse er derfor ikke bare kulturelt viktig, men også en demokratisk forutsetning. Norsk språk er også avgjørende for forståelsen av våre skandinaviske søsterspråk svensk og dansk, og bidrar til en felles skandinavisk identitet som er verdt å ta vare på.
Høyre vil:
> Bygge opp under begge målformene som hovedmål.
(…)
> Gi lokale myndigheter større innflytelse over skrivemåten av lokale navn.
Under kapitellet om skule:
Redusere antall norskkarakterer slik at det blir en karakter i norsk skriftlig og en karakter i norsk muntlig i ungdomsskolen og videregående skole.
Kristeleg Folkeparti
En skole som utdanner og danner for fremtiden:
> Styrke norskfaget i skolen, for å sikre at alle barn har gode ferdigheter i norsk og et felles språklig utgangspunkt
> Beholde obligatorisk skriftlig opplæring og vurdering i sidemål i skolen. Samtidig må kvaliteten på sidemålsundervisningen heves, og elevene må introduseres for sidemål tidligere. Lærerutdanningen og utviklingen av læremidler må ta høyde for at vi har to likestilte målformer.
Språk og litteratur:
> Sikre en reell likestilling mellom bokmål og nynorsk i Norge. Et språk i mindretallsposisjon har et vanskeligere utgangspunkt enn et språk som benyttes av flertallet. Det må derfor være en prioritert oppgave å løfte nynorskens status som bruksspråk, og fjerne hindringer som nynorskbrukere møter.
> Innføre en sanksjonsmulighet for brudd på språkloven.
Venstre
Språk er formidler, identitet og ytring i ett. Vi vil gi rom for språkmangfold og et språktilbud tilpasset deg som individ. Det offentlige må bruke et klart og godt språk som alle kan forstå. Derfor vil vi arbeide med klarspråk i alle offentlige sammenhenger. Det er en demokratisk rett å få uttrykke seg på sitt eget språk og i egen målform. Vi vil sikre nynorsk enda bedre gjennom å øke antallet studieplasser på NRK Nynorsk mediesenter. Vi vil bidra til flere lydbøker, spill og filmer for barn på nynorsk.
Den språklige kraften blir til av dem som bruker språket, men også av offentlige institusjoner. Nynorsk og bokmål er likestilte språkformer. Vi vil satse mer på nynorsk som skriftspråk og vil og styrke språkarbeidet i Nordisk Råd.
Vi skal fremme og videreutvikle alle minoritetsspråk i Norge: samisk, kvensk, romani, romanes og tegnspråk.
Lesing fremmer demokrati, dannelse og kritisk refleksjon og er med på å utvikle kunnskapsnasjonen Norge. Derfor har vi et ansvar for at det også i framtiden blir skrevet, oversatt og utgitt bøker på norsk. Vi ønsker et bredt litteraturutvalg på norsk, og vi vil opprettholde et mangfold i bokhandelen. Vi mener det er viktig med en bokavtale og foreslo en ny avtale i 2018.
Senterpartiet
Nynorsk og bokmål er likestilte målformer i Norge. Senterpartiet mener at begge skrifttradisjonene skal sikres. Dette krever en særskilt innsats for å styrke det nynorske skriftmålet. På ungdomstrinnet og i den videregående skolen skal det være obligatorisk opplæring i begge målformer med egen standpunktkarakter og eksamen i både hoved- og sidemål. Yrkesfagene skal fortsatt unntas. Det må settes av tilstrekkelige midler til utviklingen av nynorske læremidler. Senterpartiet vil gi økte tilskudd til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling. Senterpartiet vil endre opplæringsloven slik at også ungdomsskoleelever får rett til å tilhøre egen målformklasse og få undervisning i alle fag på sitt eget hovedmål dersom ti eller flere elever på trinnet ønsker et annet hovedmål enn det den aktuelle skolen bruker.
Arbeidarpartiet
Nynorsken skal fremmes og sikres gode vilkår, blant annet gjennom å sikre god nynorskkompetanse i lærerutdanningene, forbedre sidemålsundervisningen, sørge for flere digitale læremidler på nynorsk, og utrede retten til å gå i egen nynorskklasse gjennom hele grunnskolen. Nynorsk og bokmål skal være likestilte målformer.
Sosialistisk Venstreparti
Barnehage: Sikre god nynorskstimulering. For å sikre en god overgang fra barnehage til skole i nynorskområder må barna få nynorsk språkstimulering i disse barnehagene.
Grunnskulen: Sikre nynorsk i opplæringen og gi nynorskelever like gode vilkår i skolen som bokmålselever. Elevene skal lære to skriftspråk. Nynorskelevers rett til nynorsk undervisning og til å høre til i nynorskklasser må sikres gjennom hele grunnskolen.
Vidaregåande opplæring: At opplæringsmateriell til skolebruk, både digitalt og i fysisk format, skal være tilgjengelig på både bokmål og nynorsk. Innføre tiltak for å motvirke språkbytte fra nynorsk til bokmål på videregående skole.
Litteratur og mediemangfold: Sikre reell likestilling mellom nynorsk og bokmål på alle samfunnsområder. Det innebærer et særskilt statlig ansvar for å fremme nynorsk og sikre gode vilkår for det minst brukte av de to språkene. Det skjeve maktforholdet mellom språkene må jevnes ut, og brukerne gis like muligheter til å bruke og bli møtt med språket sitt.
Raudt
7.2 En skole som tar vare på alles språk
a. Sidemålsundervisninga må styrkes gjennom positiv forsøksvirksomhet og nynorskklasser der det er grunnlag for det. Lærerutdanningen må sikre gode nynorsklærere
7.3 En skole for levende læring, ikke for mekanisk pugging og rangering
k. Læremidler og undervisningsmateriale må gjøres tilgjengelig digitalt, også på nynorsk
38.4 Nynorsk i kultur, media og samfunn
a. Nynorsk og bokmål skal være likestilte språk på alle samfunnsområder i Norge. Reell likestilling mellom skriftspråkene skal grunnlovfestes.
b. Alle statlige virksomheter skal være omfattet av Målbruksloven og den skal håndheves strengere.
c. NRK skal minst nå kravet om 25% nynorsk på alle plattformer.
d. Økt bruk av nynorsk i statsforvaltningen.
e. Ha målsetting om at all riksdekkende media skal åpne for og benytte seg av nynorsk journalistikk.
f. Økt støtte til NRK Nynorsk mediesenter, NTB Nynorsk pressekontor og Nynorsk avissenter.
g. Tospråklig teksting skal være standard på alle norske filmer og det skal stilles krav om at strømmetjenester tilbyr nynorsk teksting, omtaler og menyer.
Miljøpartiet Dei Grøne:
Det språklige mangfoldet i Norge er en kulturell verdi og ressurs som må ivaretas og dyrkes. De Grønne vil la språkmangfoldet synes og høres i hverdagen og utnytte mulighetene det gir.
Likestilling mellom nynorsk og bokmål bør realiseres, og norsk tegnspråk må få offisiell status. Brukere av regions- og minoritetsspråkene samisk, kvensk, skandoromani og romanés må få styrket sine rettigheter. Sørsamisk og lulesamisk, samt samisk i kystområdene, trenger et særskilt løft i samepolitiske spørsmål.
Språkkompetansen i innvandrermiljøene må ses på som en ressurs for hele samfunnet. God morsmålsundervisning er en nøkkel til integrering, og derfor skal integreringspolitikken fremme barns flerspråklige kompetanse.
De Grønne vil:
1. Sikre minoriteters rett til språk og kultur.
2. Bevare statlige sameskoler som samiske alternativ i grunnutdanningen og nasjonale sentre for språkopplæring.
3. Styrke retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliserings-kommuner, ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever.
4. Styrke døves og deres familiers rett til tegnspråkopplæring, samt styrke arenaer for døvekultur.
5. Gi norsk tegnspråk offisiell status.
6. Styrke bruken av nynorsk i offentlig kommunikasjon for å gjøre den reelt likestilt med bokmål.
7. Håndheve og styrke elevenes språklige rettigheter, som retten til lærebøker på hovedmålet.
8. At elever som er fritatt fra sidemålsundervisning også skal møte litterære tekster og sakprosa på sidemålet.
9. Skjerpe kravene for tilgjengelige læremidler, det være seg digitale læremidler eller kontorstøtteprogram, slik at også brukere av nynorsk får et fullverdig tilbud.
10. Jobbe for at lærere har tilgang på etter- og videreutdanning som styrker deres kompetanse i nynorsk.
11. Sikre videre utvikling av nynorskspråklige læremidler og læringsressurser for voksne innvandrere.
12. Støtte universitets- og høyskolesektoren i utvikling av norsk fagterminologi, for å hindre domenetap til engelsk.
13. Gi støtte til digitale, fritt tilgjengelige norske ordbøker.
14. Jobbe for at flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samelovens språkregler.
15. Initiere en nasjonal satsing på utvikling og revitalisering av kvensk språk.
16. Initiere nasjonale satsinger for å synliggjøre og fremme romani og romanés.
17. Øremerke midler til tospråklig fagopplæring og undersøke hvordan en kan sikre at denne rettigheten blir fulgt opp i skolen.
18. Støtte bruk av andre skandinaviske språk i tv og film for barn.
19. Gjennomføre en systematisk satsing på klarspråk i alle offentlige etater, med klare krav til måloppnåelse.