Vil ha norsk fagspråk
Noregs Mållag har levert høyringssvar på «NOU 2020:3: Ny lov om universiteter og høyskoler». Mållaget er mellom anna opptekne av å sikre norsk som fagspråk og undervisningsspråk, og rettane til studentane.
Norsk fagspråk
Regjeringa har sendt ei ny språklov til Stortinget. Føremålet med lova er å sikra at «offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje bokmål og nynorsk» og departementet har understreka at det er naudsynt med ein eksplisitt intensjon om å fremja nynorsk, som det minst bruka norske språket.
Med det får òg universitet og høgskular plikt på seg til å fremja dei to norske språka og å særleg fremja nynorsk. Dette speglar lova i for liten grad no.
Noregs Mållag er uroa for norsk fagspråk, og nynorsk fagspråk særskilt, og vi kom med innspel i arbeidet med NOU-en om at lova må ta større språkpolitisk ansvar. Engelsk er i ferd med å ta over som forskings- og undervisingsspråk i Noreg. Den sterke posisjonen engelsk språk har fått i akademia, gjer det endå vanskelegare å sikra den nynorske skriftkulturen. Arbeidet for å ta vare på og vidareutvikla norsk fagspråk er for lite prioritert og følgt opp innanfor sektoren.
No har regjeringa sendt eit framlegg til språklov til Stortinget. Her er det slege fast at føremålet med lova er at offentlege organ tek ansvar for å bruka, utvikla og styrkja bokmål og nynorsk.
Noregs Mållag meiner difor at den nye universitets- og høgskulelova må ta dette ansvaret i sterkare grad enn i dag. Me er glade for at dagens føremålsparagraf vert ståande, men ynskjer at han sikrar norsk fagspråk på både bokmål og nynorsk betre. Den nye lova må slå klårt fast at høgare utdanning har ansvar for å ta vare på og vidareutvikla norsk fagspråk på begge målformer.
Utvalet har vurdert dette og meiner denne formuleringa kan bidra til å presisera at me har to jamstilte målformer i Noreg. Utvalet kjem likevel til at dei ikkje vil lovfesta kravet, fordi dei meiner det kan tolkast som at det skal vera eit krav om at: «alt skriftlig materiale skal publiseres, eller tilgjengeliggjøres på andre måter, på begge målformer. Det må imidlertid være et ansvar for sektoren at begge målformer blir brukt».
Noregs Mållag vil peika på at universitet og høgskular i dag er underlagde målbruksreglane i mållova som gjeld den administrative delen av verksemda. Dette er føreslege vidareført i ny språklov, og det er difor vanskeleg å sjå at ei presisering slik mållaget ynskjer seg, skal kunna tolkast slik utvalet meiner. Dagens paragraf har hatt liten verknad på utviklinga, og det er difor naudsynt å konkretisera meiningsinnhaldet i kva ansvaret inneber. Språkrådet meiner det difor kan vera naudsynt å konkretisera meiningsinnhaldet i lovføresegna og løfte han inn i føremålsføresegna og føresegna om institusjonens verksemd. Noregs Mållag stør dette innspelet.
Me vil òg minna om innspela våre til utvalet om vidare presiseringar av det språkpolitiske ansvaret til universitets- og høgskulesektoren:
- Den nye lova må slå fast at institusjonane må ha lokale språkpolitiske planar. Sektoren må også stilla sterkare tilsetjingskrav, slik at eit vilkår for fast jobb er at tilsette kan dokumentera at dei kan norsk innan ei viss tid.
Studentrettar
Det er viktig å hegna om retten til å få eksamen på eige språk, og Noregs Mållag meiner det er svært gledeleg at denne retten no vert lovfest og også skal gjelda studentar ved private høgskular.
Me vil likevel peika på at denne retten må utvidast til ikkje berre å gjelda eksamen, men òg obligatoriske kvalifiseringsoppgåver.
Ein reell rett til eksamen på nynorsk
Retten til eksamen på eige skriftspråk er ein rett som er under press. Vår ungdomsorganisasjon Norsk Målungdom hjelper studentar å senda inn klager på manglande eksamensoppgåver på nynorsk, og får kvart år inn klager på eksamenar ved nær alle dei store utdanningsinstitusjonane i Noreg. Klagene er på eksamenar som ikkje kjem i nynorskutgåve eller er fulle av feil. Dei siste åra har NMU sendt inn 200 klager, og det er grunn til å tru at det er store mørketal.
Dette kan tyda på at det er mangel på rutinar for å sikra gode eksamensoppgåver på nynorsk ved dei norske universiteta og høgskulane. Trass i klager er det lite som tyder på at situasjonen blir betre. Utdanningsinstitusjonane må difor ha eit ansvar for å utarbeida rutinar som sikrar gode eksamensoppgåver på nynorsk. I dag er dette eit ansvar som ofte blir liggjande på enkeltførelesarar og -institutt. Utdanningsinstitusjonane må sikra hjelp til omsetjing og språkleg kvalitetssikring, og vera tydelege på at kravet er absolutt.
Undervisingsspråk / studenten sitt språk
Noregs Mållag meiner at dersom norsk fagspråk skal sikrast, må studentane få rett på undervisning på norsk til og med bachelor, og dei må gjevast ein rett til å skriva bachelor- og masteroppgåver på norsk. I fag der lærebøker eller undervisning er på engelsk, skal det finnast norskspråkleg støttemateriell.
Språk i staden for målform
Noregs Mållag ber òg om at den endelege lova går vekk frå termen «målform», i tråd med den nye språklova som regjeringa har levert til Stortinget. I staden kan nynorsk/bokmål eller språk/skriftspråk nyttast.