Ja til nynorsk – «så langt råd er»
Det er ikkje så lett å gjere noko med manglande digitale læremiddel på nynorsk, meiner kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
TEKST: ANITA GRØNNINGSÆTER DIGERNES
– Å sørge for at nynorsk skal få betre vilkår i den norske skulen, både som hovudmål og sidemål, er viktig for meg.
Det seier Arbeidarpartiets nyslåtte kunnskapsminister, Tonje Brenna, til Norsk Tidend.
Ei ny opplæringslov er på trappene. Den førre regjeringa sende lova på høyring rett over sommaren i år, og fristen for å sende inn innspel er 20. desember 2021.
Støttar nynorskklassar
Då tidlegare kunnskapsminister Guri Melby (V) la fram den nye opplæringslova i august, jubla Mållaget for den største sigeren for nynorsk- elevane på nesten 50 år: Rett til opplæring på eige språk ut heile grunnskulen.
– Støttar du dette, Tonje Brenna, og vil regjeringa løyve pengar til dette?
– I Hurdalsplattforma er vi tydelege på at vi ynskjer at nynorskelevar som bur i språkdelte område, skal ha rett til å halde fram i eigne nynorskklasser på ungdomstrinnet, svarar Brenna.
– Det er viktig og riktig at elevar som har nynorsk som skriftspråk på barneskulen, kan halde fram med dette på ungdomsskulen.
– Ikkje lett å gjere noko med
I dag vert det i stor grad brukt digitale læremiddel i skulen, og desse finst sjeldan på nynorsk. Det fører mellom anna til at nynorskelevar får raude strekar under ord dei skriv rett.
– Eg forstår godt at dette er frustrerande for elevane, og eg er heilt samd i at dette er uheldig, seier Brenna.
Men at det er uheldig tyder likevel ikkje at det er lett å gjere noko med det, meiner kunnskapsministeren.
– Skriveprogram er ofte ikkje utvikla for skulen åleine, men er kontorverktøy som ofte er i bruk
i heile kommunen. I forslaget til ny opplæringslov som er ute på høyring, er det foreslått at skular skal ha skriveprogram som støttar begge målformer, så langt som råd er.
– Kva tenker du om at ein legg inn eit atterhald her?
– Det opplæringslovutvalet har peika på, er at det kan oppstå ein del praktiske utfordringar viss vi skal ha eit absolutt krav om at skriveprogram skal finnast på begge skriftspråk. Det er viktig at skulane har ein viss fleksibilitet i kva ressursar dei bruker, og det er mange andre omsyn dei skal ta når dei skal tilpasse opplæringa, meiner Brenna.
Noregs Mållag reagerer på atterhaldet – «så langt råd er» – i sitt høyringsinnspel til den nye opp- læringslova, og foreslår at det blir fjerna. Om det vil skje, vil ikkje den nye kunnskapsministeren svare på enno.
– I Hurdalsplattforma har vi sagt at nynorsk og bokmål skal vere likestilte målformer, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremjast og sikrast gode vilkår. Her må kulturministeren og eg samarbeide godt, seier ho.
– Lova er allereie tydeleg på at alle elevar har rett på læremiddel på sitt eige skriftspråk. At det no er foreslått at også skriveprogram skal finnast på begge skriftspråk, så langt råd er, er i realiteten ei styrking av rettane til elevane. Om vi kjem til å behalde atterhaldet eller ikkje, må eg kome tilbake til.
Viser til forbrukarmakt
Denne hausten har vi markert 50 år sidan den fyrste store læremiddelaksjonen, der elevar over heile landet streika for å få læremiddel på nynorsk og bokmål samtidig, og til same pris. Dette vart lovfesta i 1974, men framleis må mange elevar vente på nynorske lærebøker.
I førre utgåve av Norsk Tidend peika forlaga mellom anna på at den politiske behandlinga av læreplanar ofte dreg ut i tid, og at forlaga derfor får for lite tid på seg til å levere bøker. Dette vart avvist av dåverande statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V). Ifølgje henne ligg situasjonen til rette for at forlaga kan oppfylle lovkravet.
– Det verkar som alle peikar på kvarandre, og vi kjem ingen veg. Kva vil du gjere med dette?
– Slik eg forstår det, handlar dette mykje om at forlaga produserer læremidla på bokmål først, og så omset dei læremidla til nynorsk. At dei nynorske læremidla blir forseinka, er uheldig og kan bidra til at det er vanskelegare å oppfylle retten elevane har til å velje læremiddel på sitt eige skriftspråk. Kunnskapsdepartementet har teke opp dette med forlaga fleire gongar, men vi kan ikkje påleggje dei å endre produksjonsprosessane sine, svarar Brenna.
Ho meiner skuleeigarar må nytte forbrukarmakta si og ikkje kjøpe inn læremiddel som bryt lova.
– Det er òg mogleg for kommunar og fylkeskommunar å stille krav i anbodsprosessane om at dei ikkje vil kjøpe nynorske læremiddel dersom dei ikkje kan få dei på same tid som læremidla på bokmål.
Under press
– Kva vil du seie til nynorskelevar som føler at nynorsken vert nedprioritert i skulen?
– Slik skal det ikkje vere. For regjeringa er det viktig at nynorsk og bokmål er likestilte skriftsspråk, svarar Brenna.
Ho opplyser at ho er medlem av Noregs Mållag, og at ho er grunnleggjande engasjert i språk.
– Norsk er eit lite språk, og er under press generelt. For nynorskelevane er det særleg vanskeleg at dei er i mindretal i mange samanhengar og i mange kommunar, seier Brenna.
Alle kan lese opplæringslova og finne lenkje til høyringa på www. regjeringa.no. Mållagets høyringsinnspel ligg på nettsidene våre.